1.
Når sinnet avtar, ser jeg hva som er under.
2.
Jeg ligger utover bordet og hulker.
Jeg er et hav nå, jeg er bølger av sorg.
Jeg har ikke kyst.
Jeg har ikke land.
Jeg har ikke språk som kan konstruere dette til mening.
Jeg skriver:
Jeg så de små barna riste av frykt.
Jeg så søsteren skjelvende kysse sin lillebror.
Jeg så at kroppene skalv av sjokk, at ansiktene
lyste av en styrke ingen barn skal måtte ha.
Jeg skriver:
De døde barna ligger utover, munnene halvåpne
Jeg har ikke punktum
Har ikke land
3.
Hvis sinnet er signalet om at noe vi verdsetter er i fare, er sorg signalet om at vi har mistet det.
4.
Det vi har mistet er 7729 barn.
Det vi har mistet er 18787 medmenesker.
At du gråter betyr at du har hjerte.
5.
Også verden slik vi kjente den er borte.
Dette er vondt å innse, men nødvendig, for vi har vært blinde så lenge.
Nå ser vi det som for så mange har vært åpenbart hele tiden.
Khalil Gibran sier: «Din smerte er at skallet rundt din erkjennelse brister.»
Troen på at alle er like mye verd.
Troen på demokratiet.
Troen på menneskerettighetene.
Troen på at internasjonal lov regulerer verden.
Troen på at lederne våre er i stand til å lede oss.
Troen på at våre hvite privilegier ikke egentlig er privilegier, men en menneskerett.
Fra nå av må vi skape verden på nytt.
6.
Vår oppgave er ikke å få sorgen til å gå over.
Vår oppgave er ikke å gjemme oss for den, å holde oss oppreist og sterke.
Vår oppgave er ikke å holde sorgen nede, med blindt raseri eller med distraksjoner.
7.
Å være sterk er ikke å være «avbalansert».
Å være sterk er å gå inn i sorgen, og se at den er en port.
Å være sterk er å overgi oss til den, uten kyst, uten land
uten punktum for hva den vil oss.
8.
Når hjertet ditt brister åpner det seg.
Hvis du lar det briste utvider det seg.
9.
Sorgen er proporsjonal med kjærligheten.
Alle som har betalt med livet skal vi hedre med å elske enda mer.
10.
«The communal heart is the one we share together, the one that weeps over the world, that carries the sorrows of the village, that knows, intuitively, that none of us is immune to the other’s suffering. Grief is a way we mend the broken world.»
- Francis Weller
