Jeg tenker mye på sorg om dagen.
Jeg tenker på hvordan den binder oss sammen.
Oscar Wilde sa: «Where there is sorrow, there is holy ground.»
En annen ting som binder oss sammen, og som vi, i likhet med sorg, har fjernet oss fra og glemt betydningen av, er naturen.
«For the last several centuries, we have envisioned a split between our inner lives and the surrounding world,» skriver Fancis Weller. «Psyche, however, is not confined to the deep interior of our lives; it overlaps with the wider world and perhaps, in these times, is most evident in the sorrows and suffering of the earth itself. Our personal experiences of loss and suffering are now bound inextricably with dying coral reefs, melting polar caps, the silencing of languages, the collapse of democracy, and the fading of civilization.»
Hvorfor skriver jeg dette?
Fordi jeg tror at alt henger sammen.
Gaza er frontlinjen i en kamp som dypest sett handler om hele menneskeheten.
Det folkemordet vi nå ser utspille seg med full styrke foran oss, har dypest sett samme røtter som klimakrisa, nemlig hvit overmakt: Vestens rå utnyttelse av resten. Hvite privilegier. Systembasert rasisme. Troen på at alle rettighetene vi har laget *egentlig* bare gjelder oss selv, at problemet vi må bli kvitt er DE ANDRE. Siden det blir problematisk å si det høyt, benytter vi oss av dobbeltmoral, løgner, penger og eufemismer. Bistand, klimakvoter, «selvforsvar», terrorister, «konflikt», the only democracy in the ME, lista er uendelig lang. Alt sammen bygd over et kapitalistisk menneskesyn, der vår verdi måles i hva vi produserer, ikke hva vi ER, og der også naturen er et objekt som kan utnyttes på det groveste.
Men naturen er jo oss.
Vi er jo alt.
Vi er ikke atskilt fra noe.
Det finnes ikke hvite privilegier, bare hvite illusjoner.
Og nå må de briste.
Det er altfor mye å si om dette. Og mens okkupasjonsmakta ødelegger grunnvannet for generasjoner fremover og viser en forakt for liv som er langt forbi fatteevne, føles det som et hån å si at du må gå ut i naturen og hente deg inn. Men gjør det likevel. For kanskje er det nå viktigere enn noen gang å huske dette, at vi er ett med alt rundt oss, at vi er ett stort bankende hjerte.
---
“I would say that there exist a thousand unbreakable links between each of us and everything else, and that our dignity and our chances are one. The farthest star and the mud at our feet are a family; and there is no decency or sense in honoring one thing, or a few things, and then closing the list. The pine tree, the leopard, the Platte River, and ourselves - we are at risk together, or we are on our way to a sustainable world together. We are each other's destiny.”
― Mary Oliver
«Look deep into nature, and then you will understand everything better.»
- Albert Einstein
«The personal and the planetary are inseparable, as is our healing.»
- Francis Weller
