I år har det kjentes som at mørketida kom en måned tidligere enn vanlig. Ikke bare er verdenssituasjonen beksvart; for oss som bor i nord har det dessuten regnet sammenhengende i fire uker, og for hver dag har alt blitt mørkere og våtere og svartere. Eller sånn kjennes det i alle fall. Jeg husker en mandag morgen for et par uker siden, at jeg våknet til et stille hav, en blek himmel og et varmt lys over fjellene i sør. En stund etter falt et mykt og håpefullt sollys over verden en liten time, og så begynte det å regne igjen.
Om tre dager klarer ikke sola lenger kikke over fjellene, og vi må leve på stearinlys, tussmørke og himmelens vanvittige fargeshow til hun er tilbake 21. januar. Sola skal dra og skinne på noen andre, sier toåringen, og jeg skulle ønske det betød mere liv og mindre død for det globale sør.
Det gjør det definititvt ikke.
Alt blir verre, og etter det blir det enda verre igjen.
Men her er en ting vi har glemt: Det er i mørket at allting blir til. Eller som André Bjerke sier det: Det er om natten at livet skaper og allting skjer. Natten er til for din tro og din tankes flakkende ild.
Nå er det vi skal komme sammen. Nå er det vi skal sitte rundt bålet og være opprør mot systemene som sakte dreper vår menneskelighet, være opprør bare i kraft av det at vi er til. At vi tør å være helt stille, og lytte til ånd. At vi tør å la det være helt svart, mens vi bøyer oss ned og blåser på glørne vi har tent med vår felles kraft.
På vei inn i mørketida sender jeg deg Natten av Andre Bjerké, fra samlingen Syngende jord (1940).
Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til for din tro
og din tankes flakkende ild.
Natten her er ikke bare
et stjernevær.
Den er summen av livet
og alt som er.
Ikke sov.
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten
at livet skaper
og allting skjer.
Men søvnen er dødens
etteraper.
Morgenens luft er
som bølgeskum.
Dagen har varme
å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten
har verdensrom.
— André Bjerke
Og du? Fikk du med deg historien om hva som kan skje mellom én fullmåne og en annen, som jeg sendte på fredag? Hvis ikke så må du løpe inn der og lese om hvordan Idealtid ble til. Det er noe som gjør meg ekte glødende og mer håpefull enn på lenge, og om du vil være med rundt leirbålet vårt så melder du deg på det gratis nyhetsbrevet her og tegner medlemskap som Idealist her.
