Jeg drømmer apokalypsen, og når jeg våkner igjen kjenner jeg at det er virkelig, når jeg våkner igjen er det ikke noe skille mellom verden og drømmen.
Mørket er overalt. Jeg står midt i det, midt i restene av hus. Menneskene er borte, så mange, nesten alle, har flyktet, er drept. Jeg må også dra. Noen kommer med en pakke, det er en eske som noen hadde bestilt til seg, nå fins de ikke mer. Noen kommer med pakken til meg og spør om jeg vil ha den. Det er et vakkert innpakket hobbysett; pensler og maling og fargeblyanter og i bunnen en pakke med DAS modelleire. Jeg vil gjerne beholde det, men det veier ganske mye, jeg tar det i hendene, holder en del i hver hånd, veier det i lufta, det er tungt. Jeg må tenke på at jeg må bære alt jeg skal ha med meg. Jeg ser på settet, så fint det er, jeg tenker på at noen skulle skape noe med dette, alt er mørkt rundt meg, jeg må dra.
Et hjørne der noen hadde en madrass, der noen hadde ting som tilhørte dem. Luftmadrasser, soveposer, turutstyr. Jeg sitter på madrassen, ser tingene henge ned fra provisoriske skillevegger. En mann eide dette, jeg vet ikke hvem, nå er han borte.
En stor båt på et svart hav, et skip. Jeg er på båten, nå er også jeg på flukt. Det er mørkt. Jeg tenker det var flaks at det ikke var i dag det var storm. Jeg er bak på båten, har ingen oversikt. Jeg er alene, vet ikke hvor menneskene er hen. En plutselig svær bølge kommer, båten krenger, jeg blir redd. Så begynner båten å riste og krenge bakover der jeg står, en stemme kommer over høyttalerne, den sier at nå synker vi.
Nå synker vi.
Skjønner du, @jonasgahrs ? Skjønner du, @espenbartheide ? Skjønner dere, @regjeringen @arbeiderpartiet @senterparti @hoyre ? Vi synker.
Det er meningen at dere skal styre dette skipet.
Det er meningen dere skal ha et kompass.
Det er meningen dere skal sette nåla på det stedet som heter Medmenneskelighet, og seile oss dit.
Det er meningen dere skal kaste trossa på land og si at landgangen heter Ansvar.
Det er meningen at det ikke skal være lov å drepe over 17.000 barn, det er meningen at noen skal si at det holder nå, det er meningen at det skal være noen voksne hjemme når man har fått i oppgave å styre et land.
Å styre i apokalypsen
Jeg drømmer apokalypsen, og når jeg våkner igjen kjenner jeg at det er virkelig, når jeg våkner igjen er det ikke noe skille mellom verden og drømmen.
Les neste
Psykisk raseri
Ja, vi må snakke om psykisk helse, men kan vi please begynne å fjerne byrden det er å måtte "bli frisk" fra enkeltmennesket og heller plassere den der den hører hjemme: På samfunnsnivå.
Drømmen minner om verden
Reisebrev fra toppen av verden, dag 356